top of page

I Vikingenes fotspor

Vikingene herjet mellom år 800 - 1050. De kom brått og voldsomt, vikingene. De satte skrekk i velatablerte samfunn som nok var vant med krig, men slett ikke til den overraskelsetaktikken vikingene brukte.


Ofte foregikk erobringen etappevis. Vikingene kunne slå seg ned på et sted og bli der noen år, til og med en generasjon, før de fortsatte å erobre seg videre i verden. Årsaken, mener mange, kunne være mangel på dyrkbar jord. I Norge var det særlig fra Vestlandet de drog ut på sine ferder. Mange vikinger ble styggrike på røvet gods.


“Vi anbefaler: Vikingfestival i vikingenes hjemland På historisk grunn kan du være med på vikinggilder, studere vikingers dagligliv og besøke vikingmarkeder. Sagafortellinger, tevlinger, dramatiske innslag, dans og matservering er noen av aktivitetene. Se mer her: www.vikingfestivalen.no

Gjennom dristige kamper mot andre vikinger eller andre lands hær ga stor heder hjemme i Norge. Dette telte like mye som gods og gull. Vikingene hadde enorm fysisk og psykisk styrke. Deres ukuelige pågangsmot, deres vilje til seier, deres tekniske begavelse, og evne til å organisere overalt hvor de slo seg ned. Men medaljen hadde en bakside. Blodrusen grep dem når de hoppet i land fra skipene med dragehodene og det fløt strømmer av blod der de fòr frem. Vi har et mangfold av beretninger som forteller om deres fremferd og suvere menneskeforakt. Vikingene var ikke bare hensynsløse krigere, men også flinke handelsmenn, administratorer og håndverkere som jobbet med metall eller tre og lagde vakre smykker og gjenstander som har overlevd helt til i dag. De var naturligvis også dyktige skipsbyggere og sjøfarere, noe flere utgravinger har gitt oss håndfaste bevis på. Dessuten var vikingene blant Europas beste historiefortellere, og de norrøne sagaene fascinerer stadig nye generasjoner i både Norge og resten av verden.

Kvinnemakt

Husfruen på gården var en mektig person. Hun regjerte når mannen var bortreist. Kvinnens arbeid og sosiale posisjon var først og fremst knyttet til familien og gården. Symbol på dette finner vi i nøkkelen til gården som hun ble gravlagt med. Vi kjenner lite til oppskrifter fra vikingtiden, men vet en del om hvilke råvarer vikingene hadde gjennom arkeologiske utgravninger. Det er blant annet funnet «rester» av mat i kokekar og avfallshauger. Noen er også omtalt i skrifter fra vikingtiden. Til hverdags spiste vikingene ofte grøt og supper/gryter. Kjøtt var til fest.


Viking for en dag

På Avaldsnes kan du være «Viking for en dag», kle deg ut og delta i aktiviteter. Hvordan var livet i vikingtiden? Hva kan vi lære om fortiden ved å studere det som arkeologene graver opp av jorda? www.opplevavaldsnes.no



3 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


Commenting has been turned off.
bottom of page